Det historiske utgangspunktet for kristendommen er Jesus fra Nasareth (i det nåværende Israel) og den første gruppen av troende rundt ham. Disse tidlige disiplene betraktet Jesus som oppfyllelsen av den jødiske profetien om en kommende Messias, en frelser for det jødiske folket. ?Man regner med at Jesus ble født ca. år 6 f.vt. og at han ble henrettet av de romerske styresmaktene ved korsfestelse rundt år 30. Hans virksomhet som forkynner, som foregikk mot slutten av hans liv, synes å ha hatt en betydelig appell i den jødiske befolkningen. Jødene hadde så sent som i år 6 forsøkt å gjøre opprør mot det romerske styret, og mye taler for at den tidlige gruppen av kristne også var en politisk bevegelse, eller at den i det minste ble oppfattet som en slik av sin samtid. Som eksempel kan nevnes at korsfestelse var en avstraffelse som i Romerriket var reservert for politiske fanger. Korset - opprinnelig et romersk henrettelsesinstrument - er i dag det viktigste av kristenhetens symboler.

Kristendommen oppstod som en sekterisk gruppering blant jøder i Palestina, anført av en jødiske profet som åpenbart hadde de jødiske, gammeltestamentlige profetene som forbilde. Hvor vidt Jesus selv hadde ambisjoner om å skape en ny religion, atskilt fra jødedommen, er uklart. Sikkert er det at det kristne budskapet ble forkynt også for ikke-jøder allerede av Paulus (død år 64) som ofte benevnes som kristendommens andre - eller egentlige - grunnlegger. Etter til dels intense forfølgelser ble de kristne ble gitt religionsfrihet innenfor Romerriket i 311 av Keiser Konstantin og ble imperiets statsreligion i 381 ved proklamasjon av keiser Theodosius. Hva som var årsakene til denne formidable suksessen forblir et mysterium og diskuteres fremdeles blant historikere og religionshistorikere. Sikkert er det at den kristne forkynnelsen i løpet av denne formative perioden gjennomgikk enkelte dyptgripende forandringer. De millenarianistiske og apokalyptiske forventningene, som opprinnelig var en vesentlig del av forkynnelsen, ble nedtonet til fordel for en forkynnelse med vekt på det som er fullbrakt ved Jesu liv og gjerning - frelsens mulighet gjennom Jesu lidelse.

Kristendommen er i dag, under ett, den største av verdensreligionene. Den står særlig sterkt i Europa, Amerika og Afrika, men er representert over det meste av verden. Rundt en tredjedel av verdens befolkning, eller ca. 1,5 milliarder mennesker, regnes som kristne. Kristendommen har opplevd en rekke skisma i sin 2000 år lange historie, og det finnes nå en mengde ulike kirkesamfunn. De viktigste av disse er den katolske kirke, den gresk- og russisk-ortodokse kirke, anglikanere, lutheranere, metodister, reformerte og baptister. Den mer alminnelige inndelingen mellom 'protestanter' og 'katolikker' kan sies å være misvisende ettersom f.eks. den protestantiske kirken har mer til felles med den katolske enn med enkelte andre kristne retninger.

Termen 'kristendom' er i dag en fellesbetegnelse for de kirkesamfunn og religiøse grupper som anser Jesus for å være Guds sønn og menneskehetens frelser. Det vesentligste dogmet i kristendommen er dermed troen på at Jesus er Guds sønn, og at han gjennom sin død på korset forløste menneskene fra den synd som har heftet ved dem siden Adam. For de kristne er dermed Jesus mer enn en profet i vanlig forstand (Islam anerkjenner også Jesus som Guds profet), han er selv guddommelig, menneskehetens frelser. Det er dermed karakteristisk for kristendommen at det legges avgjørende vekt på Jesus historiske eksistens; den frelsesgjerning han utførte på korset har skjedd en gang for alle, på et bestemt tidspunkt i verdens historie, som dermed oppfattes som en sammenhengende og enestående frelseshistorie.

Kristendommens hellige bok, Bibelen, består av h.h.v. Det gamle og Det nye testamentet, der Det gamle testamentet også anerkjennes av jødedommen og utgjør en del av deres religiøse litteratur. Det nye testamentet, som er spesifikt for kristendommen, består av fire beretninger om Jesu liv (evangeliene); brev (epistler) fra Paulus og andre lederskikkelser i den tidligste kirken; en beretning om urkirkens tidligste historie (Apostlenes gjerninger) og en samling endetidsvisjoner. Man antar at Det nye testamentet forelå i sin nåværende form rundt midten av det andre århundre.

Helt siden kristendommen i 381 ble statsreligion i Romerriket har en intim forbindelse mellom kirke og stat vært en av religionenes fremste kjennetegn. I et slikt perspektiv fremstår utviklingen på 1900-tallet, der kirken i stadig flere land har blitt løsrevet fra staten, som en av de vesentligste endringer i kristendommens historie.