571: Profeten Muhammed blir født.

600-700
610: Muhammed får sin første åpenbaring på Hira-fjellet.
622: Hijra. Muhammed og hans følgesvenner utvandrer fra Mekka til Yatrib (Medina). Den islamske tidsregningen begynner.
630: Muhammed og styrkene hans erobrer Mekka.
632: Muhammed dør, Abu Bakr blir kalif. Det muslimske riket utvides ved nye erobringer.
634: Abu Bakr dør, Umar blir kalif. 
636: Damaskus blir erobret.
637: De persiske sassanidene blir beseiret i slaget ved Qadisiya. Dette slaget får seinere stor symbolsk betydning, blant annet under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet.
638: Jerusalem erobres.
644: Umar blir myrdet. Uthman utpekes til kalif. De muslimske erobringene fortsetter.
656: Uthman blir myrdet. Ali blir kalif.
657: Ali flytter hovedstaden fra Medina til Kufa i Irak. Borgerkrig mellom Alis styrker og hans rival, Muawiyah. Dette året utkjempes slaget ved Siffin.
661: Ali blir myrdet. Muawiyah tar over som kalif. Borgerkrigen er over. Umayyade-
dynastiet tar over etter de fire ”rettledede” kalifene.
670: Store muslimske erobringer i Nord-Afrika. I Sentralasia blir Kabul erobret.
672: Rhodos erobres. 
677: Konstantinopel blir beleiret, men de muslimske styrkene klarer ikke å ta byen. 
680: Muawiyah dør. Yazid blir kalif. Imam Hussein, Alis sønn, blir drept ved Kerbala.

700-800
711: Den iberiske halvøy (Spania og Portugal) blir invadert. 
732: Muslimske styrker blir slått tilbake av Karl Martel i slaget ved Poitiers i Frankrike. 
750: Den iranske muslimske hærføreren Abu Muslim invaderer Damaskus. Umayyade-dynastiet faller, og abbasidene under kalif Abu al-Abbas overtar. Det islamske verdensriket er ikke lenger bare arabisk-ledet.   
756: Den eneste overlevende umayyade-arvingen, Abdul Rahman, grunnlegger  en umayyade-stat på den iberiske halvøy (Spania og Portugal). 
763: Bagdad grunnlegges og blir abbasidenes hovedstad. 
786: Harun ur-Rashid blir kalif. 

800-900
809: Harun ur-Rashid dør. Amin blir kalif.
814: Borgerkrig mellom Amin og Mamun. Amin blir drept og Mamun blir kalif. 
827: Mamun erklærer Mutazila-retningen i islam som statsreligion. 
839: Muslimene okkuperer Sør-Italia og erobrer Messina på Sicilia. 
847: Mutawakkil blir kalif. 
850: Mutawakkil gjeninnfører ortodoks islamsk tro

900-1000
968: Bysantinerne okkuperer Aleppo.  
969: Fatimidene erobrer Egypt. 
973: Uroligheter mellom sunni- og sjiamuslimer i Bagdad. Den tyrkiske generalen Subuktgin tar makten. Tyrkere får stor innflytelse innen abbaside-kalifatet.

1000-1100
1036: Tughril Beg blir overhode for de tyrkiske seldsjukkene. 
1040: Almoravidene tar makten i Nord-Afrika. 
1071: Slaget ved Manzikert. Den bysantinske keiseren blir tatt til fange av seldsjukkene. 
1082: Almoravidene erobrer Algerie. 
1091: Normannerne erobrer Sicilia og gjør slutt på det muslimske styret over øya. 
1095: Det første korstoget.
1099: Korsfarerne erobrer Jerusalem.

1100-1200
1144: Det andre korstoget.
1147: Almoravidene i Nord-Afrika blir beseiret av almohadene. 
1171: Fatimide-kalifatet i Egypt faller. Sunni-styre gjeninnføres.
1187: Den kurdiske hærføreren Saladin gjenerobrer Jerusalem for muslimene. Det tredje korstoget starter.

1200-1300
1201: Det fjerde korstoget innledes.
1204: Korsfarerne erobrer Konstantinopel og legger byen i grus.
1258: Mongolene under ledelse av hærføreren Hülegü (sønnesønn av Djengis Khan) erobrer og ødelegger Bagdad. Kalif Mustasim blir henrettet, og abbaside-dynastiet som har vært uten reell politisk og militær makt i lengre tid, faller.
1260: Slaget ved Ayn Jalut i Palestina. Mongolene blir slått av mamelukkene og blir ikke lenger sett på som uovervinnelige. Tyrkeren Baybars blir mamelukkenes sultan.
1269: Slutt på almohadenes styre i Marokko.
1290: Osman I begynner sin erobring av Anatolia og legger grunnlaget for det som seinere blir Det osmanske riket.
1299: Mongolene invaderer Syria.

1300-1400
1326: Osman I dør. Hans sønn Orhan overtar makten og erobrer Bursa. Bursa blir osmanenes første hovedstad,
1327: Osmanene erobrer Nikea.
1337: Algerie blir okkupert av marinidene. 
1347: Marinidene erobrer Tunisia.
1352: Osmanske tropper skipes over Dardanellene, og osmanene får et brohode i Europa.
1361: Den osmanske sultanen Murat I inntar den bysantinske byen Adrianopel (Edirne) og erobrer en del av Trakia. 
1371: Osmanene invaderer Bulgaria.
1389: Slaget ved Kosovosletta. Murat I, som også har serbiske allierte,  kjemper mot en kristen koalisjon under den serbiske fyrst Lazars ledelse. Slaget ender nærmest uavgjort, men er en strategisk seier for osmanene.

1400-1500
1402: Slaget ved Ankara. Den osmanske sultanen Bayazit blir tatt til fange av Timur Lenk 
1448: Det andre slaget ved Kosovo. Osmanene styrker sin stilling på Balkan.
1453: Mehmet II erobrer Konstantinopel. Restene av det bysantinske riket går under. Byen blir langt mindre ødelagt enn under korsfarenes okkupasjon i 1204, men byens fall, den 29. mai, er et traume for mange grekere og gresk-ortodokse den dag i dag.
1456: Osmanene erobrer Athen. 

1500-1600
1501: Ismail I grunnlegger safavid-dynastiet i Persia. Sjiaislam blir statsreligion. 
1516-17: Den osmanske sultanen Selim "den grusomme" beseirer mamelukkene og erobrer  Syria og Egypt.
1520: Suleiman den store blir osmansk sultan. 
1521: Suleiman den store inntar Bagdad.
1522: Suleiman den store erobrer Rhodos og sikrer dermed kontrollen over det meste av det østlige Middelhavet.
1526: Suleiman den store slår ungarerne i slaget ved Mohács. 
1529: Osmanene beleirer Wien, men klarer ikke å erobre byen.
1556: Suleiman den store dør. 
1570-71: Osmanene erobrer Kypros fra venetianerne. Den gresk-ortodokse kirken, som har vært undertrykt av venetianerne, får tilbake sin gamle maktposisjon
1571: Osmanene lider nederlag i sjøslaget ved Lepanto og mister sin dominerende rolle i Middelhavet.
1588: Shah Abbas kommer til makten i Persia (Iran).

1600-1700  
1629: Shah Abaas dør.
1683: Osmanene beleirer Wien, men klarer heller ikke denne gangen å erobre byen. Storvisir Kara Mustafa blir henrettet for å ha feilet, og osmanenes videre ekspansjon i Europa blir stanset.
1699: Freden i Karlowitz. Osmanene tvinges til å avstå flere områder på Balkan.
 
1700-1800
1703: Den religiøse reformatoren Muhammad ibn Abd al-Wahhab blir født. Han grunnlegger wahhabitt-bevegelsen, som fortsatt er viktig som ideologisk rettesnor både i det offisielle Saudi-Arabia og for militante islamistiske bevegelser som al-Qaida.
1711: Krig mellom Det osmanske riket og Russland. Osmanene vinner i slaget ved Pruth .
1718: Freden i Passarowitz. Osmanene tvinges til å avstå enda mer land på Balkan, blant annet Beograd og Nord-Serbia. 
1722: Afghanerne invaderer Persia og tar kontroll over store deler av landet.
1739: Separatfred mellom Det osmanske riket og Østerrike-Ungarn. Beograd tilfaller igjen osmanene.
1747: Ahmad Shah Durrani blir den første emiren av Afghanistan. 

1800-1900
1804: Serbene gjør opprør mot Det osmanske riket.

1805: Muhammad Ali blir pasja i Egypt.

1821: Grekerne gjør opprør mot Det osmanske riket. 
1826: Sultan Mahmut II knuser janitsjarene som har tiltatt seg enorm makt.
1828: Russland erklærer krig mot Det osmanske riket.
1828: Hodeplagget fez innføres i Det osmanske riket.
1829: Krigen mellom Russland og Det osmanske riket avsluttes gjennom Adrianopel-traktaten. Fredsavtalen fører blant annet til at osmanene åpner Dardanellene for alle kommersielle skip.
1829: Hellas blir selvstendig.
1830: Frankrike okkuperer Algerie.
1839: Tanzimat-reformene innledes i Det osmanske riket. De moderniserende reformene er i utgangspunktet et forsøk på å ta igjen det militære forspranget europeerne har fått. 
1849: Muhammad Ali dør. 
1853: Den russiske tsar Nikolai I bruker betegnelsen ”Europas syke mann” om Det osmanske riket. Osmanene erklærer Russland krig, en krig som utvikler seg til Krimkrigen, der Storbritannia og Frankrike kjemper på osmanenes side mot russerne.
1856: Krimkrigen slutt.
1875: Det osmanske riket erklærer seg bankerott.
1876: Konstitusjonelt monarki opprettes i Det osmanske riket.
1878: Den osmanske sultanen Abdulhamit II oppløser det osmanske parlamentet og opphever konstitusjonen.
1878: Storbritannia overtar kontrollen over Kypros gjennom en leieavtale med Det osmanske riket, for å hjelpe osmanene i en eventuell konflikt med russerne. 
1878: Russland okkuperer Adrianopel (Edirne). 
1878: Berlin-traktaten. Tyrkia mister 80 prosent av sine territorier i Europa.
1881: Frankrike invaderer Tunisia. 
1881: Muhammad Ahmad utroper seg selv til Mahdi (Messias) i Nord-Sudan. 
1882: Storbritannia okkuperer Egypt. 
1885: Muhammad Ahmad okkuperer Khartoum og utroper seg til leder av Sudan. 
1897: Verdens første sionistkongress trer sammen i Basel i Sveits.
1899: Storbritannia og Egypt invaderer Sudan. Mahdi-staten faller.

1900-1910
1901: Franske styrker okkuperer Marokko. 
1904: Den persiske grunnloven blir vedtatt. 
1907: Ungtyrkerne oppstår som bevegelse i Det osmanske riket.
1908: Grunnloven blir gjeninnført i Det osmanske riket etter ungtyrkernes revolusjon.
1908: Østerrike-Ungarn annekterer Bosnia-Hercegovina.

1910-1920
1911: Italia invaderer den osmanske provinsen Tripoli (Libya).

1912: Albania løsriver seg fra Det osmanske riket.
1912-13 : Første Balkan-krig: Montenegro, Hellas, Serbia og Bulgaria går til angrep på Det osmanske riket for å frigjøre Europa fra osmanene. Våren 1913 er osmanene slått.
1913: Andre Balkan-krig. Bulgaria går til angrep på Serbia og Hellas. Osmanene går med i kampen mot Bulgaria.
1914: Egypt blir britisk protektorat.
1914: Det osmanske riket går med Tyskland og Østerrike-Ungarn i første verdenskrig.
1915: Ved hjelp av tropper fra Australia og New Zealand angriper Storbritannia og Frankrike. 25. april halvøya Gelibolu (Gallipoli) i dagens Tyrkia. Målet er å ta Istanbul. Osmanske styrker slår angrepet tilbake.
1915-20: Massemord på armenere i Det osmanske riket. Tallene på hvor mange som ble drept varierer. Fra tyrkisk side blir tallet 300000 oftest nevnt, mens armenerne mener det minst er snakk om 1,5 millioner døde. I dag står fremdeles striden om dette var et folkemord eller ikke.
1916: Storbritannia og Frankrike definerer sine respektive innflytelsessfærer i Midtøsten etter første verdenskrig i den hemmelige Sykes-Picot-avtalen. Grensene som skisseres i denne avtalen utgjør basis for mandat-inndelingen etter krigen. Avtalen blir gjort kjent av bolsjevikene etter den russiske tsarens fall i 1917.
1916: Brevveksling mellom sharif Hussein ibn Ali (den øverste religiøse lederen i Mecca) og den britiske høykommisæren McMahon fører til at sharif Hussein går sammen med britene mot osmanene. Sharif Hussein blir forespeilet et selvstendig arabisk kongedømme i bytte mot militær assistanse.
1916: Det arabiske opprøret mot osmanene starter. Bakgrunnen for opprøret er brevvekslingen mellom sharif Hussein og McMahon.
1917: Den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skriver et offisielt brev til Lord Rothschild (en fremtredende jødisk leder i Storbritannia) der han uttaler at: “His Majesty’s Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people…”. Mange sionistiske ledere mener britene med dette forplikter seg til å opprette en jødisk stat i Palestina.
1918: Det osmanske riket blir en av de tapende parter i verdenskrigen. Brorparten av riket okkuperes.
1919: Grekerne invaderer Anatolia i et forsøk på å gjennerobre deler av det bysantiske riket.  Den tyrkiske uavhengighetskrigen – også kjent som Den gresk-tyrkiske krigen (1919-1922) innledes.

1920-1930
1920: Det osmanske riket må akseptere den ydmykende Sévres-traktaten, der kurderne loves en egen stat. Traktaten blir aldri ratifisert. 
1921: Hasjimitten Abdullah I (1882-1951) blir konge av Transjordan. 
1921: Hasjimitten Faisal I (1883-1933) blir konge av Irak. 
1922: Mustafa Kemal Atatürk avsetter den siste osmanske sultanen, Vahdettin VI.
1922: Egypt blir selvstendig og Fu'ad I blir konge.
1923: Lausanne-traktaten underskrives 24. juli av Tyrkia, Hellas og de andre landene som kjempet i første Verdenskrig. Klargjør blant annet grensene mellom Tyrkia og Hellas. Erstatter Sèvres-traktaten fra 1920, som den nye tyrkiske regjeringen under Mustafa Kemal Atatürk ikke aksepterte.
1923: Tyrkia blir republikk 29. oktober.
1924: Det tyrkiske kalifatet opphører. I dag ønsker en del islamistiske grupper det islamske kalifatet tilbake.
1924: Kong Abdulaziz Ibn Saud erobrer Mekka og Medina, og samler de to kongedømmene Hijaz og Najd. 
1925: Reza Khan (1877-1944) – senere kjent som sjah Reza Pahlavi – blir konge av Persia (Iran fra 1935) og etablerer Pahlavi-dynastiet. Han tok makten i et militærkupp i 1921. 
1928: Hasan al-Banna (1906-1949) grunnlegger Det muslimske brorskap.

1930-1940
1936: Økende jødisk immigrasjon til Palestina utløser stort opprør blant arabere i området. Væpnet kamp mellom arabere og jøder fra 1936 til 1939.

1940-1950
1941: Britiske og russiske styrker invaderer Iran. Reza Sjah Pahlavi tvinges til å abdisere til fordel for sin sønn sjah Muhammad Reza Pahlavi (1919-1980).
1945: Sju arabiske stater, Egypt, Irak, Jemen, Libanon, Saudi-Arabia, Syria og Transjordan (Jordan i dag), etablerer Den arabiske liga.
1946: Kurderne oppretter sin egen ”republikk” i Mahabad i det nordvestlige Iran. Selvstendighetsprosjektet kollapser etter noen få måneder.
1946: Mandatområdene Libanon, Syria og Transjordan blir selvstendige stater.

1947: FN vedtar sin delingsplan for Palestina. 
1948: Staten Israel opprettes, og den første arabisk-israelske krigen innledes. Det palestinske flyktningeproblemet forverres da Israel slår de arabiske armeene.  
1949: Det muslimske broskaps leder, Hasan al-Banna, myrdes i februar. I januar hadde medlemmer av Det muslimske brorskap myrdet den egyptiske statsministeren Mahmud Fahmi al-Nuqrashi.

1950-1960
1951: Den venstreorienterte statsministeren i Iran, Mohammad Mossadeq (1882-1967), nasjonaliserer landets oljeindustri.
1951: Kong Abdullah av Jordan blir drept 20. juli.
1952: Kong Farouk av Egypt styrtes i et militærkupp. Muhammad Naguib blir egyptisk president.
1953: Mohammad Mosaddeq (1882-1967) styrtes i et kupp organisert av britisk og amerikansk etterretningstjeneste (”Operasjon Ajax”). Bakgrunnen for kuppet var Mosaddeqs nasjonalisering av oljeindustrien. Sjah Muhammad Reza Pahlavi gjeninnsettes.
1953: Kong Abdulaziz Ibn Saud av Saudi-Arabia dør.
1956: Suez-krisen innledes ved at den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser‎ (1918-1970) nasjonaliserer Suez-kanalen. Frankrike, Storbritannia og Israel angriper Egypt, men angrepet avsluttes etter påtrykk fra USA og Sovjetunionen. Krisen resulterer i at den britiske statsministeren Anthony Eden trekker seg, og markerer i manges øyne det endelige skiftet i den globale maktbalansen mellom europeiske stormakter og USA og Sovjetunionen.
1956: Israel innleder et hemmelig atomvåpen-program med hjelp fra Frankrike. Shimon Peres er en av hovedarkitektene bak programmet.
1957: Habib Bourguiba blir president i Tunisia.
1958: Den forente arabiske republikk (Egypt og Syria) opprettes etter initiativ fra Gamal Abdel Nasser. Eksisterer til 1961, da Syria trer ut av det formaliserte samarbeidet.
1958: Den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelsen Fatah etableres. Blir etter hvert den største og viktigste fraksjonen i Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO). Yassir Arafat er en av grunnleggerne.
1958: Militærkupp i Irak gjør slutt på monarkiet 14. juli. Irak blir republikk.

1960-1970
1962: Algerie blir uavhengig etter en langvarig og blodig borgerkrig.
1962: Kong (imam) Ahmad bin Yahya av Nord-Jemen dør. Borgerkrig (1962-1970) fører til opprettelsen av Den arabiske republikken Jemen (Nord-Jemen).

1963: Nytt kupp i Irak.
1963: Baath-partiet tar makten i Syria i et militærkupp.
1964: Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO etableres. Organisasjonens hovedmål er opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat og militær seier over Israel.
1967: Seksdagerskrigen – også kjent som den arabisk-israelske krigen i 1967 – utkjempes mellom Israel og Egypt, Jordan og Syria. Israel vinner en knusende seier og tar kontroll over Øst-Jerusalem, Gaza-stripen, Sinai-halvøya, Vestbredden og Golan-høydene.
1968: Den pro-sovjetiske fraksjonen i Baath-partiet tar makten i Irak. Ahmed Hasan al-Bakr blir utnevnt til president, og Sadam Hussein får ansvaret for landets indre sikkerhet.
1969: Kong Idris av Libya styrtes i et kupp ledet av oberst Muammar al-Gaddafi.

1970-1980
1970: Blodige sammenstøt mellom regjeringsstyrker og palestinske geriljasoldater i Jordan (”Svart September”).
1970: Den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser‎ dør 28. september. Anwar Sadat blir ny president.
1970: Hafez al-Assad tar makten i Syria i november. Blir valgt til president mars året etter.
1972: Terrorister fra den palestinske grupperingen Svart September kidnapper medlemmer av det israelske OL-laget under sommer-OL i München. 11 israelske OL-deltagere, en tysk politimann og fem av åtte kidnappere blir drept i skuddveksling mellom politi og kidnappere da politiet forsøker å frigjøre gislene.
1973: Kong Zahir Shah av Afghanistan styrtes.
1973: Yom Kippur-krigen (også kjent som Oktoberkrigen) utkjempes mellom Israel og en koalisjon bestående av Egypt og Syria fra 6. til 24. oktober.
1975: Borgerkrigen i Libanon innledes da falangister dreper 27 busspassasjerer – i hovedsak palestinere – i Beirut 13. april.
1976: Syriske tropper går inn i Libanon i juni for å forhindre at de kristne taper borgerkrigen. Syria ønsker å beholde maktbalansen mellom kristne, muslimer og drusere i Libanon og frykter at palestinerne skal få for stor innflytelse i landet.
1977: Egypts president Anwar Sadat drar på sensasjonelt besøk til Israel i november og taler i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.
1978: Israel invaderer Sør-Libanon i mars og okkuperer store deler av landet. Norske soldater blir sendt til området som en del av FN-styrken UNIFIL.
1978: Imam Musa Sadr forsvinner (sannsynligvis likvidert) etter å ha fløyet til Libya. Han var grunnleggeren av Amal og de libanesiske sjiaenes religiøse leder. Er fremdeles et symbol blant dagens sjiamuslimer i Libanon .
1978: Camp David-avtalene mellom Egypt og Israel undertegnes i september. Den påfølgende fredsavtalen mellom de to landene i 1979 fører til at Egypt blir kastet ut av Den arabiske liga. Egypt får tilbake Sinai-halvøya fra Israel (dette skjer i 1982).
1979: Den iranske islamske revolusjon ledet av ayatolla Ruhollah Khomeini krones med suksess da Muhammad Reza Sjah Pahlavi forlater Iran i januar. Khomeini kommer tilbake fra eksil 1. februar.
1979: Saddam Hussein blir president i Irak 16. juli.
1979: Islamistiske studenter tar 52 amerikanere som gisler i den amerikanske ambassaden i Tehran 4. november. De forlanger blant annet at sjah Muhammad Reza Pahlavi utleveres til Iran. Gislene frigis i januar 1981 etter 444 dagers fangenskap.
1979: 21. november (den første dagen av islams 15. århundre) tar militante islamister ledet av studenter fra det teologiske universitetet i Medina kontroll over Haram (Stormoskeen) i Mekka. De holder stand i to uker. 63 av de 300 islamistene blir tatt levende. Alle får dødsstraff.
1979: 24. desember invaderer Sovjetunionen Afghanistan. Anslagsvis fem millioner afghanere flykter fra landet i løpet av de ti år kamphandlingene pågår. I løpet av denne perioden er tusenvis av mujahedin (hellige krigere) – trent av CIA i leire i Pakistan – involvert i sammenstøt med sovjetiske styrker.

1980-1990
1980: Irak invaderer Iran og den åtte år lange Irak-Iran-krigen innledes.
1981: Israel bomber Iraks Osirak-reaktor som produserer anriket uran og plutonium, materiale som kan brukes i atomvåpen.
1981: Den egyptiske presidenten Anwar Sadat (1918-1981) myrdes av militante islamister 6. oktober. Hosni Mubarak overtar som president.
1982: Den syriske hæren angriper byen Hama i Syria for å stanse et opprør ledet av Det muslimske brorskap. Store deler av byen ødelegges, og mellom 10 000 og 20 000 mennesker blir drept.
1982: Israel invaderer Libanon igjen i juni ("Operation Peace for Galilee").
1982: Yassir Arafat og PLO blir kastet ut av Libanon i august.
1982: Kristne falangister dreper mellom 700 og 2000 palestinske flytkninger i Sabra og Shatila i Beirut. Leirene var militært ubeskyttet etter at PLO var kastet ut av landet. En israelsk granskningskommisjon fastslo året etter at den israelske forsvarsministeren Ariel Sharon var indirekte medansvarlig for massakren.
1983: 241 amerikanske og 56 franske soldater blir drept i to bombeeksplosjoner i Beirut 23. oktober. To militante sjiamuslimske grupper tar på seg ansvaret for aksjonene.
1984: Den kurdiske separatistbevegelsen PKK innleder sin væpnede kamp mot den tyrkiske staten. Mer enn 30 000 mennesker er drept som følge av den væpnede konflikten, som fortsatt pågår.
1985: Israel etablerer en selverklært sikkerhetssone i Sør-Libanon.
1987: Den første palestinske intifadaen bryter ut i desember. Intifadaen varer i realiteten helt frem til Oslo-avtalen i 1993.
1988: Irakiske styrker angriper kurdisk gerilja med kjemiske våpen i byen Halabja i det nordøstlige Irak. Tusenvis av sivile kurdere blir drept.

1988: Iran aksepterer en avtale om våpenvile med Irak 20. juli. Flere hundre tusen mennesker er drept på begge sider av konflikten.
1989: Den iranske religiøse lederen ayatolla Khomeini utsteder en forordning (fatwa) som oppfordrer muslimer til å drepe den britiske forfatteren Salman Rushdie. Khomeini mener Rushdies roman ”Sataniske vers” er blasfemisk.
1989: Ayatollah Ruhollah Khomeini dør. Ayatollah Ali Khamenei blir ny åndelig leder i Iran.

1990-2000
1990: Nord-Jemen (Den arabiske republikken Jemen) og Sør-Jemen (Den demokratiske folkerepublikken Jemen) slår seg offisielt sammen til en stat 22. mai.
1990: Irak under Saddam Hussain invaderer Kuwait 2. august. En USA-ledet koalisjon truer med invasjon av Irak, dersom Saddam Hussein ikke trekker ut sine okkupasjonssoldatrer.
1990: Borgerkrigen i Libanon ender da den kristne selvbestaltede presidenten Michel Aoun overgir seg etter at syriske styrker har angripet presidentpalasset i Baabda. Aoun flykter til den franske ambassadørens residens og går senere i eksil i Frankrike. Den syriske presidenten Hafez al-Assad støttet den USA-ledede invasjonen av Kuwait og Irak tidligere samme høst, noe som førte til at amerikanerne besluttet å støtte syriske interesser i Libanon.
1991: Den USA-ledede koalisjonen driver irakerne ut av Kuwait. Sjiamuslimer i Sør-Irak og kurdere i Nord-Irak gjør opprør for å styrte Saddam Hussein, men opprørene blir brutalt slått ned.
1991: Det bryter ut borgerkrig i Algerie i desember. Blodige kamper raser mellom algeriske regjeringsstyrker og ulike islamistiske grupper. Det antas at over 100 000 mennesker er drept i borgerkrigen. Kampene utløses av at det sittende regimet forbyr det islamistiske partiet FIS etter at partiet vinner første runde av parlamentsvalget.
1993: Oslo-avtalen blir underskrevet 13.september på plenen foran Det hvite hus. De gamle erkefiendene, PLO-leder Yassir Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin, tar hverandre i hånda.
1995: Den israelske statsministeren Yitzhak Rabin (1922-1995) blir skutt og drept på et fredsmøte i Tel Aviv av en jødisk religiøs høyreekstremist 4. november.
1996: Mer enn 100 sivile libansere blir drept og 300 såret da israelske artillerigranater treffer en FN-leir i landsbyen Qana sørøst for Tyr i Sør-Libanon 18. april. Israelerne var engasjert i kamphandlinger med sjiamilitsen Hizbollah, og de sivile libanserene hadde søkt tilflukt i FN-leiren.
1997: 59 utenlandske turister og fire egyptere skytes til døde ved Hatshepsuts tempel nær Luxor i det sørlige Egypt. Egyptiske islamister står bak ugjerningen.
1997: Den moderate ayatollah Mohammad Khatami vinner presidentvalget i Iran.
1999: Kong Hussein av Jordan erklæres død 7. februar etter en alvorlig kreftsykdom. Sønnen Abdullah II blir ny konge.
1999: PKK-leder Abdullah Öcalan tas til fange i Kenya i en samarbeidsoperasjon mellom amerikansk, israelsk og tyrkisk etterretningstjeneste. Dømmes til døden, en dom som senere omgjøres til livsvarig fengsel. PKK legger ned våpnene, men utbrytergrupper fortsetter den væpnede kampen.

2000-2007
2000: Israel trekker seg ut av Sør-Libanon i mai.
2000: Den syriske presidenten Hafez al-Assad dør i juni. Sønnen Bashar al-Assad overtar.
2000: Den andre palestinske intifadaen – også kalt al-Aqsa intifadaen – starter i september etter at Ariel Sharon foretar et meget kontroversielt besøk på det hellige stedet jødene kaller Tempelhøyden og muslimene kaller Harun al-Sharif.
2001: 2986 mennesker blir drept da militante islamister kaprer og styrter fire fly i USA 11. september. Angrepene var en serie koordinerte selvmordsangrep, og alt tyder på at terrornettverket al-Qaida med Osama bin Laden i spissen sto bak. To fly krasjet i World Trade Center i New York, som kollapset, mens et tredje gjorde store skader da det traff det amerikanske forsvarsdepartementet (Pentagon) i Virginia. Det fjerde flyet styrtet på et jorde i Pennsylvania. 15 av 19 terrorister var saudiarabiske statsborgere.
2002: Det moderate islamistpartiet Adalet ve Kalkınma Partisi (AK-partiet) vinner parlamentsvalget i Tyrkia. Recep Tayyip Erdoğan blir statsminister året etter.
2003: Amerikanske raketter treffer mål i Bagdad 20. mars. Det markerer begynnelsen på en amerikansk-ledet invasjon av Irak. Bagdad faller 9. april. Saddam Hussein tas til fange 14. desember i Tikrit.
2004: Hamas-lederen sjeik Ahmed Yassin blir drept i et israelsk rakett-angrep 22. mars. 17. april blir hans etterfølger Abdelaziz al-Rantissi drept av det israelske flyvåpenet.
2004: Den palestinske presidenten og PLO-lederen Yassir Arafat dør.
2005: Mahmoud Abbas (Abu Mazen) velges i januar til palestinernes president.
2005: Den tidligere libanesiske statsministeren Rafik Hariri blir drept av en bilbombe i Beirut i februar. Fører til anti-syriske demonstrasjoner i Libanon. Syria trekker sine tropper ut av Libanon etter 29 års tilstedeværelse.
2005: Mahmoud Ahmadinejad blir den islamske republikken Irans sjette president 6. august. Ahmedinejad var borgermester i Tehran før han vant presidentvalget.
2005: Hosni Mubarak vinner det statskontrollerte presidentvalget i Egypt 7. september.  Mubarak har vært egyptisk president siden 1981. Valget møter både internasjonal og nasjonal kritikk.
2005: Iranske myndigheter sier at landet har gjenopptatt sitt atomprogram. Iran kommer dermed i konflikt med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og store deler av det internasjonale samfunn.
2005: Israel trekker seg ut av Gaza i september.
2005: Tyrkia begynner forhandlinger om EU-medlemskap den 3. oktober.
2005: Rettssaken mot Iraks tidligere diktator Saddam Hussein starter i Bagdad.
2005: Den israelske statsministeren Ariel Sharon stifter partiet Kadima, et sentrumsparti etter israelsk målestokk, den 21. november.
2005: Det egyptiske parlamentsvalget i desember ender med sammenstøt mellom politi og tilhengere av Det muslimske brorskap. Det nasjonale demokratiske parti, som kontrolleres av Mubaraks regime, beholder sitt store parlamentsflertall. Tilhengere av Det muslimske brorskap, som ikke får stille som politisk parti, vinner 20 prosent av setene gjennom såkalte uavhengige kandidater.
2006: Israels statsminister Ariel Sharon rammes av alvorlig slag og hjerneblødning den 4. januar. Ehud Olmert overtar som statsminister, og vinner også valget den 28. mars. (Sharon lå fortsatt i koma i januar 2007.)
2006: Hamas vinner det palestinske valget i januar. Det utløser sammenstøt mellom palestinske islamister og Fatah, den sekulære organisasjonen som ble startet av Yassir Arafat.
2006: Den norske avisen Magazinet trykker karikaturtegninger av profeten Muhammed den 10. januar. Tegningene var opprinnelig publisert i den danske avisen Jyllands-Posten høsten 2005. Karikaturene skaper voldsomme og til dels voldelige reaksjoner i Midtøsten. Danske og norske utenriksstasjoner i Libanon og Syria angripes og settes i brann.
2006: Kuwaits emir sjeik Jaber dør 15. januar. Kronprinsen sjeik Saad overtar i 10 dager, men blir grunnet stor motstand i parlamentet fjernet til fordel for sjeik Sabah al-Ahmad.
2006: Al-Askari-moskeen i Samarra, også kjent som Den gyldne moske, blir sprengt i lufta den 22. februar. Moskeen er en av de viktigste sjiamuslimske helligdommene. Dette angrepet er en utløsende faktor for en rekke blodige sammenstøt mellom sjia- og sunnimuslimer i Irak.
2006: USA gjenoppretter i mai de diplomatiske forbindelsene med Libya og fjerner landet fra lista over stater som støtter terrorisme.
2006: Abu Musab al-Zarqawi, av USA ansett for å være al-Qaidas leder i Irak, blir drept i et amerikansk luftangrep i Baquba i Irak 7. juni.
2006: Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen i Sør-Libanon bortfører to israelske soldater den 12. juli. Aksjonen medfører at Israel går til krig i Libanon, en krig som varer i 34 dager. Israel klarer ikke å knuse Hizbollah, og aksjonen fører til at forsvarssjef Dan Halutz må gå av i januar 2007.
2006: Saddam Hussein dømmes til døden 5. november og blir henrettet 30. desember.
2006: Den tyrkiske politikeren Bülent Ecevit, som blant annet sto bak invasjonen av Kypros i juli 1974, dør 5. november.
2006: Pierre Amine Gemayel blir likvidert 21. november. Gemayel var industriminister i Libanon da han ble drept. Han var en fremtredende kritiker av Syrias engasjement i Libanon.
2006: FNs sikkerhetsråd innfører i desember sanksjoner for salg av utstyr som kan brukes i Irans atomprogram.
2007: En libanesisk generalstreik fører den 23. januar til de første alvorlige sammenstøtene mellom folkegrupper i Libanon siden borgerkrigens slutt i 1990.

Utarbeidet av Jan-Erik Smilden og Kjetil Sæter

Hovedkilder:

Islamic Web

BBCs Midtøsten-sider

Cleveland, William L. (2004): A History of the Modern Middle East. Boulder: Westview.
Goodwin, Jason (1999): Horisontens härskare, Det osmanska rikets historie. Stockholm: Norstedts Forlag.
Hourani, Albert (2002): De arabiske folks historie. Oslo: Gyldendal.
Lapidus, Ira M. (2002): A History of Islamic Societies. Cambridge: Cambridge University Press.
Vikør, Knut S. (2004): Ei verd bygd på islam: Oversikt over Midtaustens historie. Oslo: Det Norske Samlaget.