• Ahl al-bayt: «husets folk», profeten, hans nærmeste familie og deres etterkommere.
• Ahl al-kitab: «bokens folk», jøder og kristne (zoroastriere).
• Akhbar: «nyhet», pl. khabar, shia-islamsk betegnelse for hadith.
• Alim: «lærd mann», islamsk autoritet; pl. ulama.
• Amir: hersker, leder.
• Ansar: «hjelpere», tilhengere av profeten i Medina.
• Asbab al-nuzul: forhold i profetens samtid og nærmeste krets som utløste en åpenbaring.
• Ashura-dagen: den 10. i måneden muharram; i shia-islam feiringen av imam Husayns martyrium.
• Ayatollah: «Guds tegn», klerikal tittel i shia-islam; ayatollah al-uzma, storayatollah; høyeste religiøse autoritet; se marja.
• Baraka: kraft, velsignelse
• Batin: «skjult», esoterisk.
• Baqa: «beståen i Gud», sufi-terminologi.
• Baya (ba'yah): pakt, troskapsed; løftet en disippel avlegger til sufi-mesteren.
• Bida (bid' a): innovasjon, avvik fra den autentiske overleveringen; Heresi.
• Dar al-islam: «islams hus», område hvor islams lov gjelder.
• Dar al-harb: «krigens hus», område hvor islams lov ikke er gjeldende.
• Dar al-ahd: «kontraktområde», område i dar al-harb som har inngått en forpliktende avtale med muslimene.
• Darura: «nødvendighet»; juridisk uttrykk.
• Dawa (da'wa): «invitasjon» (til islam); islamsk misjon.
• Dervish: «fattig»; tilhenger av sufismen.
• Dhimma: «beskyttelse», status for kristne og jødiske minoriteter i muslimske samfunn.
• Dhikr: «ihukommelse», sufi-rituale (se zikr).
• Diyah: «blodpenger», kompensasjon for drap eller fysisk skade; juridisk uttrykk.
• Erfan/Irfan: «esoterisk kunnskap»; shia-islams mystiske filosofi.
• Faqih: rettslærd, spesialist på fiqh; pl. fuqaha.
• Fiqh: islamsk rettslære, studiet av sharia, den islamske loven.
• Fatra: intervall, betegner (1) tidsrommet mellom to profeter, for eksempel århundrene mellom Jesus og Muhammad, (2) ventetiden mellom den første åpenbaringen profeten mottok og de følgende åpenbaringer; lengden på dette tidsrommet er ukjent.
• Fatwa: juridisk erklæring.
• Fundamentalisme: politisk islam, se islamisme.
• Hadith: normerende fortelling om profeten.
• Hadith qudsi: «hellig hadith», beretninger om Guds ord til profeten.
• Halal: tillatt, rituelt rent.
• Hajj: pilegrimsferden til Mekka; en av islams fem søyler.
• Haram: forbudt; rituelt urent.
• Hijab: «gardin», «skille», «slør»; betegnelse på den islamske kvinnedrakten; islamsk hodeplagg for kvinner.
• Hijra: «brudd», eksil, utvandring; profetens utvandring fra Mekka til Medina i 622; brukt også i overført betydning om utvandring fra et sted hvor man ikke kan praktisere islam, til et område hvor dette er mulig.
• Hojjatollah: «islams bevis»; lavere klerikal tittel i shia-islam (kortform for hujja al-islam).
• Hudud, sing. hadd: «(Guds) grenser», islamske straffer nevnt i Koranen; juridisk uttrykk.
• Ibadah: de rituelle pliktene: bønn, ritualbidraget, faste, pilegrimsferd, hajj, den årlige pilegrimsferden til Mekka, en av islams fem søyler.
• Id: høytid, feiring; id al fitr, årlig feiring som avslutter ramadan; id al-adha, årlig feiring som avslutter hajj.
• Ijma: konsensus, de lærdes enighet.
• Ijtihad: selvstendig tolkning av Koranen og hadith.
• Imam: forbilde, leder, brukt både i sunni-og shia-islam som (1) ærestittel, (2) bønneleder, (3) I shia-islam viser imam-tittelen til leder for hele trossamfunnet; en av 12 (syv eller fem, ifølge Syvskolen eller Femskolen) utvalgte etterkommere av profeten.
• Islamisme: politisk islam; se fundamentalisme.
• Ithna ashariyya: «Tolvskolen»; den største shia-retningen; statsreligion i Iran.
• Jahiliyya: «hedendommens tid»; benyttet i islamistisk litteratur.
• Jihad: «anstrengelse på veien»; «hellig krig», juridisk begrep.
• Jihadisme/ salafi-jihadisme: ekstremistisk islamsk retning; av salaf, forfedre, og jihad, hellig krig.
• khalif/kalifat: etterfølger (etter profeten); muslimens leder.
• Kafir, pl. kufar: vantro; brukes ofte polemisk.
• Kharijitter: sekt i tidlig islamsk tid som hevdet at bare fromhet og moralsk liv skulle vektlegges ved valget av kalif, ikke stamme- eller familietilknytning.
• Khula: «frisettelse», skilsmisse på kvinnens initiativ; juridisk uttrykk.
• Khums: «femtedel»; årlig religiøs avgift i shia-islam.
• Kufr: vantro, ateisme.
• Madhhab, pl. madhahib: lovskole.
• Maghazi: hærtokt; militær ekspedisjon.
• Mahdi: «den rettledede», skikkelse som skal komme ved historiens slutt for å opprette et rettferdig rike på jorden.
• Madrasa: islamsk skole, koranskole; kan også vise til høyskole, universitet.
• Marja al-taqlid: «kilde til etterlikning»; ayatollah av høyeste rang.
• Maslaha: felles beste, samfunnets beste; juridisk uttrykk.
• Maqasid al-sharia: lovens målsettinger; juridisk uttrykk.
• Mawlid: «fødselsdag»; fering av profeten Muhammads fødselsdag; religiøs høytid; feiring av en hellig mann eller kvinne.
• Miraj (mira'j): profetens himmelreise.
• Mithaq: pakt (mellom Gud og menneskeheten).
• Muamalat (mu'amalat): «de sosiale relasjonene»; mellommenneskelige forhold slik de reguleres av loven; juridisk uttrykk.
• Muhajir: en som utfører hijra.
• Muharram: det islamske måneårets første måned; knyttet til minnet om imam Husayns martyrdød.
• Mujahedin: «hellige krigere».
• Mujtahid: «den som utøver ijtihad», rettslærd av høy rang.
• Mufti: juridisk rådgiver.
• Munafiqun: «hyklerne»; profetens motstandere i Medina; brukes også i overført betydning om islams fiender.
• Murid: disippel av en sufi-mester.
• Murshid: åndelig veileder, sufi-mester.
• Murtadd: apostat, frafallen fra islam.
• Muta (mut'a): tidsbegrenset ekteskap, shia-islam.
• Mutazilitter: tilhengere av islams første filosofiske skole.
• Nabi: profet.
• Nafs: sjel; det lavere, egoistiske jeget i sufismen, avgrenset fra ruh, ånd.
• Naskh og mansukh: «det opphevende og det opphevde»; en teksttolkningsmetode; juridisk uttrykk.
• Pir: sufimester.
• Pesantren (pondok pesantren): sufiorientert (internat)skole, Indonesia.
• Qadi: islamsk dommer.
• Qalb: hjerte; sete for fornuft og følelser.
• Qanun: dekret.
• Qisas: gjengjeldelse; jus talionis.
• Qiyas: analogiprinsippet; juridisk uttrykk.
• Qutb: «akse»; hellig person i sufi-terminologien.
• Ramadan: det islamske måneårets niende måned, fastemåneden.
• Rasul: profet.
• Ridda: frafall fra islam, apostasi.
• Riba: rente.
• Ribat: «grensepost», sufi-kloster.
• Ruh: ånd; det høyeste sjelsprinsipp, til forskjell fra nafs.
• Sahaba (entall sahib): profetens Muhammads nærmeste tilhengere.
• Salah: rituell bønn, en av troens fem søyler.
• Salafi/salafiyya: av salaf, forfedre; brukes både om modernistisk islam og konservative/ekstremistiske retninger etter 1980.
• Sama: «høring»; sufi-sammenkomst med musikk og resitasjon.
• Shahada: «vitnesbyrdet»; islams trosbekjennelse.
• Shahid: blodvitne, martyr.
• Shaykh: ærestittel; kan betegne en sufi-mester.
• Sharia: den islamske loven.
• Shatiyat: «utrop», ekstatiske uttalelser; sufi-terminologi.
• Shia (shi'a): «parti», islamsk trosretning.
• Shura: råd, rådslaging, konsultasjon.
• Shirk: polyteisme.
• Silsila: «kjede», rekken av innvielser som føres tilbake til en mester.
• Sira: «forbilledlig liv», profetbiografi.
• Sufisme: den mystiske tradisjonen.
• Sunni-islam: «de som følger profetens sunna (tradisjon)»; den største islamske trosretningen.
• Sure: kapittel i Koranen.
• Tabligh: «budskap», også navn på en misjonsbevegelse i moderne islam.
• Tafsir: forklaring, korankommentar; sunni-islamsk tolkningstradisjon.
• Tahrif: «forvanskning», forfalskning; anklage mot kristne og jøder om å ha forvansket det guddommelige budskapet de hadde mottatt.
• Takfir: utstøtelse; ekskommunikasjon.
• Talfiq: kombinasjon av tolkninger fra ulike lovskoler, juridisk uttrykk.
• Tamkin: lydighet, underordning.
• Talaq: skilsmisse, å forstøte sin hustru.
• Taqiyya: hemmeligholdelse, mental reservasjon, juridisk begrep i shia-islam.
• Tariqa, pl. turuq: «vei», «metode», sufibrorskap/sufiorden.
• Tawakkul: overgivelse og tillit til Gud; sufi-uttrykk.
• Tawil (ta'wil): allegorisk korantolkning, shia-islams tolkningstradisjon.
• Tawhid: enhet, Guds absolutte enhet, islamsk monoteisme.
• Taziya (ta' ziya): «trøst», pasjonsspill i shia-islam.
• Taqlid: etterlikning, juridisk uttrykk.
• Tasawwuf: «å ikle seg ullkappen»; sufismen, islamsk mystikk.
• Tekke: sufi-kloster (tyrkisk).
• Ulama: «de lærde», religiøse lærere; brukes både i sunni-og shia-islam.
• Umma: det islamske trosfellesskapet.
• Urf: sedvanerett; juridisk uttrykk.
• Usul al-fiqh: «lovens røtter», metodelære, juridisk uttrykk.
• Wahhabi: tilhenger av reformatoren Ibn Abd al-Wahhab.
• Wahy: åpenbaring, koranisk uttrykk.
• Wakil: representant, jurist.
• Wali: «venn», verge (juridisk), hellig person (sufisme).
• Wilaya: makt, autoritet; hellighet (sufisme).
• Zakah: den årlige rituelle avgiften, en av islams fem søyler.
• Zawiyya: «sufi-hus», kloster.
• Zikr: sufi-rituale; se dhikr.

Kilde: Vogt, Kari (2005): Islam: Tradisjon, Fundamentalisme og Reform. Oslo: Cappelen.

Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.