Mustafa Kemal Atatürk er det moderne Tyrkias udiskutable landsfader. Han ble født i Saloniki (Tessalonika) i dagens Hellas, som den gang var en del av Det osmanske riket. Atatürk bestemte seg tidlig for å satse på en militær karriere fordi det var den sikreste veien til sosial mobilitet i en stat preget av sterke hierarkiske tradisjoner. Som mange andre samtidige offiserer fra Det osmanske rikets europeiske områder var Atatürk opptatt av å modernisere den akterutseilte stormakten. Selv om han aldri steg helt til topps i ungtyrkernes hierarki, gruppen som avsatte den osmanske sultanen i 1908, var han en del av organisasjonen.

Atatürk gjorde seg bemerket som offiser under første verdenskrig, og huskes spesielt for innsatsen ved Gelibolu (Gallipoli) i 1915 og 1916, da osmanske styrker slo tilbake et fransk-britisk invasjonsforsøk.

Etter første verdenskrig var Atatürk sentral i arbeidet med å organisere motstanden mot den greske invasjonen av Anatolia. Han var også svært sentral i arbeidet med å etablere en ny tyrkisk regjering i Ankara, en regjering han selv ble leder av. Etter at grekerne var slått i 1922, begynte arbeidet med å bygge en ny og moderne republikk på ruinene av det gamle verdensriket. Atatürk ønsket en sekulær og vestligorientert stat, og noe av det første han gjorde var å oppløse det muslimske kalifatet. På andre halvdel av 20-tallet og tidlig 30-tall fortsatte han reformarbeidet i høyt tempo: det arabiske alfabetet ble byttet ut til fordel for det latinske, tyrkisk ble så godt som renset for arabiske og persiske ord, religiøs opplæring og forkynning ble underlagt statlig kontroll, og kvinner fikk styrket sine rettigheter. Han kombinerte vestliginspirerte reformer med en autoritær lederstil. Atatürks politiske visjoner og praktiske reformer går i dag under navnet kemalisme, også kjent som ”De seks piler”: republikanisme, statisme, sekularisme, populisme, nasjonalisme og reformisme.

Man kan vanskelig overdrive Atatürks betydning for det moderne Tyrkia. Ansiktet hans pryder fortsatt alle tyrkiske pengesedler og mynter, og navnet hans aktualiseres daglig i den offentlige tyrkiske debatten. Samtidig har det til tider voldsomme fokuset på nasjonalisme og sekularisme ført til stadige konfrontasjoner, både mellom ulike etniske grupper, og mellom islamister og sekularister. Det er fremdeles straffbart å kritisere Atatürk i Tyrkia.

Kilder:
Kinross, Patrick (1992): Ataturk: A Biography of Mustafa Kemal, Father of Modern Turkey. New York: Quill.
Mango, Andrew (1999). Ataturk. London: John Murray.
Wikipedia (engelsk)