Personlige verkt√ły
Du er her: ariadne Idéhistorie Teori og metode Teoretikere Max Weber
Side-alternativer

Max Weber

Max Weber (1864-1920) var tysk sosiolog, historiker og filosof. Han var f√łdt i Erfurt og bodde mesteparten av sin barndom og ungdom i Berlin. Han var elev av den tyske filosofen Heinrich Rickert (1863-1936). Som Rickert var han nykantianer, hans tenkning er ved siden av Kant p√•virket av Hegel, Marx og Nietzsche. Som l√łsning p√• det kantianske problem om hvordan vi kan f√• kunnskap om verden utenfor oss (Das Ding an sich) introduserte Weber idealtypen som metodologisk redskap. V√•rt m√łte med virkeligheten inneb√¶rer alltid et perspektiv, idealtypen representerer et slik bevisst utarbeidet perspektiv som forskeren kan m√•le virkeligheten opp mot.

Weber var p√•virket av Rickerts skille mellom natur- og kulturvitenskaper, dvs. skillet mellom √• forklare og √• forst√•. Kulturvitenskapenes oppgave er ikke bare √• finne regelmessigheter i menneskelige handlinger, de skal ogs√• forst√• det meningsinnhold eller de verdier som ligger til grunn. Forskeren m√• fors√łke √• se virkeligheten "from the actor's point of view", fra den handlende akt√łrens eget st√•sted. Vitenskapen inneb√¶rer b√•de forst√•ende tolkning av individuelle handlinger og forklaring ved utarbeidelse av generelle lover. P√• denne m√•ten er Weber b√•de hermeneutiker og positivist, virkeligheten m√• b√•de fortolkes og forklares.

Weber var opptatt av vitenskapens forhold til objektivitet og verdier. N√•r vi orienterer oss i virkeligheten foretar vi alltid et utvalg , og dette utvalget er formet av v√•re personlige, subjektive synspunkter og verdioppfatninger. Dette gjelder ogs√• for forskeren. All form for vitenskapelig virksomhet bygger p√• slike subjektive verdier som ikke kan begrunnes vitenskapelig. De utgj√łr de transcendentale forutsetningene for v√•r vitenskapelige praksis. Det er en transcendental forutsetning for enhver kulturvitenskap at vi er kulturmennesker, utstyrt med evnen og viljen til √• ta bevisst stilling til verden og gi den en mening. Forskeren m√• v√¶re bevisst det subjektive grunnlag forskningen hennes bygger p√•. Enhver forsker b√łr bringe klarhet i hvilke samfunnsmessige verdier hun hyller, og hvilken side i de samfunnsmessige interessekonfliktene hun st√łtter med sin vitenskapelige virksomhet. Hun plikter hele tiden √• holde leserne og seg selv orientert om hvilken m√•lestokk virkeligheten m√•les med og verdidommen avledes av. Forskeren m√• skille mellom det som kan utgis for vitenskap, og det som er uttrykk for idealer, hun m√• skille skarpt mellom sak og vurdering og gj√łre seg bevisst hva hennes verdigrunnlag er. Kausalrelasjoner og objektivitet springer hos Weber ut fra et bestemt st√•sted, i motsetning til hos positivistene, som jakter p√• den allerede eksisterende lovmessighet i virkeligheten. For Weber er det mulig √• forklare ut fra et bestemt, valgt, subjektiv fundert perspektiv.

N√•r valgene og perspektivet er bestemt, og en eventuell idealtype er utarbeidet, m√• imidlertid vitenskapssf√¶ren og verdisf√¶ren holdes adskilt. I denne fasen av forskningen krever Weber verdifrihet. Vitenskapens oppgaven er √• s√łke sannheten, og vitenskapelig sannhet betyr objektiv, overindividuell sannhet. At vitenskapens oppgave er √• s√łke sannhet er i seg selv en verdi som ikke kan bevises vitenskapelig, men som er fremherskende i forskningsfellesskapet. Kravet om verdifrihet gjelder b√•de den vitenskapelige unders√łkelsesprosessen og de vitenskapelige resultatene. Vitenskapen skal v√¶re verdifri i den forstand at den ikke tar stilling til hvilke verdier i menneskelig handling som er de riktige. Kravet om √• holde vitenskapssf√¶ren og verdisf√¶ren adskilt inneb√¶rer at det alltid skal v√¶re tydelig om man uttaler seg som forsker eller som politisk menneske.