Når perioden fra 1400 til 1600 har fått navn etter to svært ulike bevegelser innen tidsrommet, er det et uttrykk for at det er vanskelig å gi noen samlende karakteristikk av perioden som helhet. Perioden står som en overgang mellom middelalderen og nytiden. I den forbindelse er begge bevegelsene viktige.

Renessansen og reformasjonen som intellektuelle bevegelser utspilte seg i et Europa i økonomisk, sosial og politisk endring. Tiden fra 1400 til 1600 var preget av økende handel og kommunikasjon, av byenes vekst og borgerskapets voksende betydning, med andre ord av overgangen fra føydalisme til kapitalisme. Oppfinnelsen av trykkekunsten hadde stor betydning for utvekslingen av ideer. En annen viktig ny faktor var oppdagelsen av Amerika og den øvrige geografiske ekspansjon. I tillegg kom introduksjonen av kanoner og håndskytevåpen til å revolusjonere væpnede konflikters karakter.
Det økonomiske tyngdepunkt i Europa ble i løpet av perioden forskjøvet fra Middelhavsområdet til Nordvest-Europa.

Den politiske utvikling i perioden gikk i retning av statsdannelse og absolutisme. I denne overgangen fra en før-moderne til en moderne politikk var renessansemannen Niccolò Machiavelli en sentral figur.

En annen viktig tenker var Thomas More, forfatteren av Utopia og en humanist og politiker med sterke meninger om religiøse spørsmål.