Han ble født av franske foreldre i Genève. Det var en serie av paradokser mellom liv og lære, avstanden var stor, ofte med direkte motsetninger. Han var en filosofiens altmuligmann, og virket blant annet som diplomat, skribent, musiker, komponist og sekretær. Han levde et omflakkende liv, hadde et komplisert forhold til kvinner, og fikk fem barn som alle ble plassert på barnehjem. Han led av forfølgelsesvanvidd, var ettersøkt av parisisk politi og Émile ble brent. Av hans verker kan nevnes: 1750: Discours sur les Sciences et les Arts (Avhandling om vitenskapene og kunstene) 1755: Discours sur l'Origine et les Fondements de l'Inégalité (Om ulikheten mellom menneskene) 1762: Du Contrat Social (Samfunnspakten) 1762: Émile

Rousseaus forfatterskap er preget av tre innenbyrdes motstridende tendenser:

1) En anti-metafysisk naturalisme i forlengelsen av opplysningsfilosofien og Buffon

2) En romantisk anti-intellektualisme og tilbøyelighet til "primitivisme"

3) Et tilløp til spekulativ metafysikk

De to første tendensene er særlig å finne i kulturkritikken i de to Discours. I Om ulikheten skildres samfunnslivets hypotetiske historie i fem stadier fra den opprinnelige naturtilstanden til den fremskridne sivilisasjonens tilstand av fremmedgjøring, egoisme, arbeidsdeling, eiendomsrett og ulikhet. Den tredje tendensen er å finne i Samfunnspakten og i Om ulikheten, hvor perfektibiliet gjøres til mulighetsbetingelse for menneskenes historie. Det er særlig med utgangspunkt i disse to verkene at Rousseaus tenkning knyttes til den franske revolusjonen. Om ulikheten mellom menneskene er delt i to deler som følger etter forordet/fortalen. Første del beskriver naturtilstanden, andre del årsakene til denne.

Vi kan finne både opplysningstrekk og brudd med opplysningstiden i Rousseaus tenkning. Som forløper for romantikken har han ting felles med romantikerne. Han deler opplysningstidens syn på mennesket som grunnleggende godt. Der han skiller seg fra opplysningsfilosofien er i synet på det onde. Opplysningsfilosofene så det onde som resultat av uvitenhet, overtro og fordommer, altså som mangel på kunnskap. Rousseau så det onde som resultat av samfunnsutviklingen. I Avhandling om ulikheten mellom menneskene kritiserer han grunnleggende trekk ved det borgerlige samfunn "så som privat eiendomsrett, utviklet arbeidsdeling og distribusjon gjennom varebytte samt vekten på egeninteressens og konkurransens positive egenskaper" gjennom å knytte "sivilisasjonens forfall [...] nettopp til oppkomsten av disse fenomenene."

Størst betydning i samtiden fikk Om ulikheten mellom menneskene antagelig i Skotland, hvor Adam Smith utformet sin Theory of Moral Sentiments delvis som et svar til Rousseau, og lord Monboddo benyttet seg av synspunkter fra avhandlingen i Origin and Progress of Language. I Tyskland var både Kant (Ideer om en allmenn historie) og Herder inspirert av utviklingstanken hos Rousseau. Claude Lévi-Strauss har kalt verket for opplysningstidens viktigste bidrag til antropologien.