Den som vil studere kulturhistorie, eller andre kulturfag, vil møte en utfordring i at mange av fagtermene som brukes også hører hjemme i dagligspråket. Tradisjon, kultur, myter og ritualer er slike ord. Man treffer dem i avisene og i vanlige samtaler, men når de skal brukes analytisk er det som oftest nødvendig å gi begrepene en klarere presisjon enn de har i dagligtalen. Så støter man fort borti et nytt problem: Begrepene i fagtradisjonen er blitt presisert og fokusert på flere og forskjellige måter. Det betyr ikke nødvendigvis at forskerne har vært uenige, eller at noen har hatt rett mens andre har tatt feil.

Et bestemt forskningsprosjekt krever gjerne et spesielt sett av begrepsmessige verktøy, og det kan være nødvendig å tilpasse de begrepene man har til rådighet slik at de er nyttige for prosjektet; det kan være til stor hjelp å jobbe aktivt med å bearbeide begrepene for å få dem til å gripe det spesielle ved nettopp det forskningsfeltet man studerer. I de etablerte meningene et begrep har, ligger et forråd av erfaringer og av hardt ervervet kunnskap. I begrepsutviklingen kan man se hvordan vitenskapen kan betraktes som en kollektiv anstrengelse. Uansett, for å kunne bruke fagtermene presist og kreativt er det til stor hjelp å vite hvor de kommer fra og hvordan de er blitt brukt.

Sidene vil fortløpende suppleres med nye begrep.