Personlige verkt√ły
Side-alternativer

Gåter

En g√•te er en billedlig omskrivning av ting og tilstander, ofte formet som et sp√łrsm√•l. Ved at fortelleren oppgir visse karakteristiske trekk, skal tilh√łreren v√¶re i stand til √• gjette seg fram til hva som beskrives. Hver enkelt del av omskrivingen er som regel mangetydig, mens summen av dem er entydig. En g√•te kan s√•ledes sies √• v√¶re en metafor, eller snarere en sammenlenkning av metaforer som ikke har g√•tt inn i spr√•ket som vanlige omskrivinger. Blant de stilistiske s√¶rtrekkene ved g√•ter kan bokstavrim, enderim, paradokser og antiteser nevnes. Formmessig finnes det g√•ter b√•de i prosaform og i verseform.

G√•tel√łsning er en sv√¶rt gammel og utbredt diktningsform. G√•ter er for eksempel kjent fra det gamle India, blant annet inneholder Rigveda (ca 1500 f.Kr) mange g√•ter. Men ogs√• fra Bibelen og fra antikkens kultur kjenner vi mange g√•ter.

Det eldre norske g√•tematerialet er mangfoldig. Folkloristen Knut Liest√łl har delt det inn i fem undergrupper:

  1. Egentlige gåter.
    Disse skildrer personer, ting eller fenomener. Metaforene referer til noe allment kjent i et milj√ł, og gj√łr det mulig for de fleste i milj√łet √• gjette l√łsningen. Dette er den st√łrste og mest mangfoldige gruppen av g√•ter. Et eksempel p√• en egentlig g√•te er:
    Kva er det som er korkje ute eller inne, korkje i hus eller under himmel? (Svar: Kvernkallen)
  2. Situasjonsgåter.
    Disse gåtene skildrer en mer eller mindre tilfeldig situasjon i et humoristisk språk, for eksempel: Grannekona kom til grannekona si: "Kan du kje låna meg fiketikka di; fika hardt, tika snart, kjem atter sidan." (Svar: Kinna)
  3. Læregåter.
    Dette er g√•ter som bygger mer p√• tilh√łrerens kunnskap enn p√• hans eller hennes skarpsinn. Disse g√•tene tjente i sin tid en pedagogisk funksjon. Ofte har g√•tene et bibelsk innhold og de kunne fungere som et tilskudd til katekismeoppl√¶ringen: Kven var det som slo i hel fjerdeparten av menneska? (Svar: Kain)
  4. Skjemtegåter.
    Disse er svært like vitsen: Kor langt er det herifrå til himmelen? (Svar: Eit augnekast)
    I nyere tid har en blandingsform mellom g√•ter og vitser, den s√•kalte g√•tevitsen, f√•tt gjennomslag i barnetradisjonen. En g√•tevits kan se slik ut: Kva er likskapen mellom ein sj√łmann og ein bil? (Svar: B√•e g√•r p√• dekk)
  5. Kryptomorfe gåter.
    Her er l√łsningsordet gjemt i selve g√•ta: Han Sjur heldt sju grisar, han Drap ein, og lell var det √•tte. (Svar: Han som √•tte den eine grisen, het Drap)

B√•de l√łsningen og billedbruken i de eldre norske g√•tene er som oftest knyttet opp til en f√łrmoderne samfunnsform, og kan virke noks√• fremmedartede p√• dagens mennesker. Men noen av disse g√•tene er fremdeles gjenkjennbare og har g√•tt inn i dagens barnetradisjon:

    Kva er det som g√•r heile √•ret rundt og ikkje kjem av flekken? (Svar: Klokka)

G√•ter er ikke en gjennomstudert genre p√• samme m√•te som eventyr og sagn. Det er dog gjort enkelte st√łrre arbeider p√• omr√•det. Den finske folkloristen Antti Arne gav i √•rene 1918-1920 ut tre bind med sammenlignende g√•teforskning; Vergleichende R√§tselforschungen. Han hadde her tatt i bruk den historisk-geografiske metode for √• finne frem til g√•ters opphav og urform. I all hovedsak har likevel g√•teforskningen v√¶rt noks√• spredt og sporadisk.

Kyrre Kverndokk



Litteratur:

B√ł, Olav (red.)1977: Rim, g√•ter, ordt√łke. Norsk folkedikting bd IV. Innledning ved Knut Liest√łl. Oslo
Grambo, Ronald 1984: Folkloristisk håndbok. Begreper - termer. Oslo.