Personal tools
Document Actions

Gåter

En gåte er en billedlig omskrivning av ting og tilstander, ofte formet som et spørsmål. Ved at fortelleren oppgir visse karakteristiske trekk, skal tilhøreren være i stand til å gjette seg fram til hva som beskrives. Hver enkelt del av omskrivingen er som regel mangetydig, mens summen av dem er entydig. En gåte kan således sies å være en metafor, eller snarere en sammenlenkning av metaforer som ikke har gått inn i språket som vanlige omskrivinger. Blant de stilistiske særtrekkene ved gåter kan bokstavrim, enderim, paradokser og antiteser nevnes. Formmessig finnes det gåter både i prosaform og i verseform.

Gåteløsning er en svært gammel og utbredt diktningsform. Gåter er for eksempel kjent fra det gamle India, blant annet inneholder Rigveda (ca 1500 f.Kr) mange gåter. Men også fra Bibelen og fra antikkens kultur kjenner vi mange gåter.

Det eldre norske gåtematerialet er mangfoldig. Folkloristen Knut Liestøl har delt det inn i fem undergrupper:

  1. Egentlige gåter.
    Disse skildrer personer, ting eller fenomener. Metaforene referer til noe allment kjent i et miljø, og gjør det mulig for de fleste i miljøet å gjette løsningen. Dette er den største og mest mangfoldige gruppen av gåter. Et eksempel på en egentlig gåte er:
    Kva er det som er korkje ute eller inne, korkje i hus eller under himmel? (Svar: Kvernkallen)
  2. Situasjonsgåter.
    Disse gåtene skildrer en mer eller mindre tilfeldig situasjon i et humoristisk språk, for eksempel: Grannekona kom til grannekona si: "Kan du kje låna meg fiketikka di; fika hardt, tika snart, kjem atter sidan." (Svar: Kinna)
  3. Læregåter.
    Dette er gåter som bygger mer på tilhørerens kunnskap enn på hans eller hennes skarpsinn. Disse gåtene tjente i sin tid en pedagogisk funksjon. Ofte har gåtene et bibelsk innhold og de kunne fungere som et tilskudd til katekismeopplæringen: Kven var det som slo i hel fjerdeparten av menneska? (Svar: Kain)
  4. Skjemtegåter.
    Disse er svært like vitsen: Kor langt er det herifrå til himmelen? (Svar: Eit augnekast)
    I nyere tid har en blandingsform mellom gåter og vitser, den såkalte gåtevitsen, fått gjennomslag i barnetradisjonen. En gåtevits kan se slik ut: Kva er likskapen mellom ein sjømann og ein bil? (Svar: Båe går på dekk)
  5. Kryptomorfe gåter.
    Her er løsningsordet gjemt i selve gåta: Han Sjur heldt sju grisar, han Drap ein, og lell var det åtte. (Svar: Han som åtte den eine grisen, het Drap)

Både løsningen og billedbruken i de eldre norske gåtene er som oftest knyttet opp til en førmoderne samfunnsform, og kan virke nokså fremmedartede på dagens mennesker. Men noen av disse gåtene er fremdeles gjenkjennbare og har gått inn i dagens barnetradisjon:

    Kva er det som går heile året rundt og ikkje kjem av flekken? (Svar: Klokka)

Gåter er ikke en gjennomstudert genre på samme måte som eventyr og sagn. Det er dog gjort enkelte større arbeider på området. Den finske folkloristen Antti Arne gav i årene 1918-1920 ut tre bind med sammenlignende gåteforskning; Vergleichende Rätselforschungen. Han hadde her tatt i bruk den historisk-geografiske metode for å finne frem til gåters opphav og urform. I all hovedsak har likevel gåteforskningen vært nokså spredt og sporadisk.

Kyrre Kverndokk



Litteratur:

Bø, Olav (red.)1977: Rim, gåter, ordtøke. Norsk folkedikting bd IV. Innledning ved Knut Liestøl. Oslo
Grambo, Ronald 1984: Folkloristisk håndbok. Begreper - termer. Oslo.